Skip to content

LYSETS MALER

Kåre Tveter

1922 – 2012
Kåre Tveter i atelier

Foto: Ørjan Ellingvåg / VG / NTB scanpix 

Nasjonalskatten Kåre Tveter

Det er en stillhet i bildene til kunstneren. Uvergelig griper man seg selv i å hviske når man betrakter verkene.

Kåre hadde en sterk dragning mot stillhet og ro, men ikke landskapene i seg selv. Har var mest opptatt av å formidle lyset som ble reflektert fra det han betraktet. Han så etter skjønnheten, storheten, atmosfæren. Lette etter eventyrene som gjemmer seg i naturen, men malte lyset.

Tveter hentet inspirasjon i naturens mangfoldighet, men landskapets detaljer var for ham kun en fremfører av lyset han var så opptatt av.

Kåre benyttet aldri fotografi som utgangspunkt for hans verker. Han besøkte naturen på steder og tider da han fant lyset som best, og laget mentale skisser som senere ble bearbeidet. Man finner derfor ikke gjenkjennbare landskaper i hans samling. – Det er det indre landskap jeg maler, har han uttrykt til Jahn Otto Johansen, som skrev boken Vandringer med Kåre Tveter.

Jan Otto Johansen spurte ham om han hadde behov for kunstig lys mens han malte.

– Nei, aldri. Selv på vinterstid benyttes kun dagslys. Når jeg maler er det med så stor intensitet, nerveanspennelse og konsentrasjon, at dersom jeg skulle drevet på med det som et normalt dagsverk, ville jeg ikke holdt det ut.

Mental hvile og avspenning fant han i rutinemessige og trivielle oppgaver som å spenne opp lerreter og preparere. Kåre Tveters fasinasjon for landskap, skog og natur kom tidlig i barndommen.

Det er noe med hjemlandstonen fra skogen i min barndomsbygd i Sør Odalen sa han. Skogen gjemte eventyr og mysterier.

- Egentlig nærmer min oljeteknikk seg akvareller sier kunstneren. Mange av mine oljebilder blir så transparente at de på avstand kan gi inntrykk av å være akvarell. Selv i olje har jeg aldri kunnet klatte på og korrigere som mange andre malere.

Han minnes da han var 5 år. Nærområdene hadde han utforsket ut og inn. Men en dag var beslutningen tatt. Han gikk til sin mor og sa: – I dag skal jeg gå inn i storskogen. (Sitert fra et intervju med den kjente og aktede kulturjournalisten Berhard Rostad i Dagbladet i 1980.)

– Derfor har Munchs bilde Eventyrskogen alltid gjort et sterkt inntrykk på meg. Barneflokken som står der foran skogen, tiltrukket og skremt på samme tid.

Han sa videre at: – Maleriene mine blir famlende uttrykk for en absolutt indre realitet. Mitt personlige landskap, min opplevelse av det. Derfor er det et indre landskap jeg maler mer enn å registrere det ytre, virkelige.

Tveter mente kvalitet var avgjørende. 

– Egentlig er det ikke noe annet enn kvalitet som teller, sa han til Rostad. Skoler og retninger i seg selv betyr ingenting. Det er såvisst ikke spørsmål om å begrense det til litteratur, musikk, teater, film, maleri. Kort sagt det vi kaller kunst.

– På alle områder i tilværelsen, på det indre og det ytre plan, er det selvsagt at vi alltid må vurdere kvaliteten. Det er helt grunnleggende for det å være menneske. Det mener nå jeg, avsluttet han med.

Denne higen etter kvalitet og å få uttrykt sitt indre landskap, gjorde at svært mange verker ikke gikk gjennom hans eget nåløye, og endte blant de utallige kasserte lerreter.

Herbjørn Sørebø om Kåre Tveter

Herbjørn Sørebø (Kjen journalist og forfatter, død mars 2003) skrev til forordet i boken, Vandringer med Kåre Tveter, at;

Hvert eneste bilde Kåre Tveter gir fra seg er et forsøk på å si det som ikke kan sies. Et bilde av Kåre Tveter går vi hele tiden inn i, lenger og lenger for hver gang. Og veien slutter ikke der de transparente fargene hans går over i ingenting. Da er vi fremme ved hemmeligheten i oss selv, og der står vi alltid spørrende, på nytt og på nytt.

Sørebø skrev videre at det kan vel ikke tenkest noe mer ensomt enn å gå inn i bildene Kåre har gitt oss fra Svalbard. Men vi er aldri ensomme der. Vi er der med oss selv, og vi vet mer om  oss selv når vi går ut av bildene igjen i aningen om penselstrøk som har rørt papiret bare en eneste gang.

Forenklingen og abstraheringen for å få frem lyset drives av og til langt. Så langt at kunsten til Kåre blir liggende på den helt hårfine grense mellom det maksimale og det minimale. Maksimalt lys og minimalt landskap. Enkelte av de hvite maleriene og akvarellene kan bli så subtile at de nesten ikke sees, men føles så sterkt at du ubønnhørlig trekkes inn i dem – som av en usynlig kraft.

Kåre Tveter

Tveter ble født 25. januar 1922 i Sør-Odal, og døde 21. mars 2012 i Lillestrøm. Tveter ble utdannet ved Kunstakademiet under professorene Per Krogh og Alexander Schultz..

Faste gallerier

I 2002 ga kunstneren 128 egne arbeider til Stiftelsen Lyshuset i hjemkommunen Sør-Odal. Stiftelsen Lyshuset Billedsamling ble etablert 19. mars 2002 og i oktober 2002 ble samlingen åpnet av Dronning Sonja.
 

Han hadde en periode atelier på Rotnes Bruk i Nittedal. Han var nært tilknyttet Nittedal hvor han bodde i over 40 år. Malerier og en del av hans effekter finnes utstilt i «Tveter-stuen», brukets selskapslokaler, som ble åpnet våren 2004.

I 1995 donerte han 40 av sine arbeider som grunnlag for Stiftelsen Kåre Tveter Samlingen i Longyearbyen på Svalbard. Bildene er nå en del av Galleri Svalbard.

Representert hos

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Riksgalleriet (som senere har blitt del av Museet for Samtidskunst)
  • Norsk Kulturråd
  • Stockholms Stads Samlinger
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer bys malerisamling
  • Stavanger Faste Galleri
  • Henie Onstads Kunstsenter
  • Epcotsenteret, Florida
  • Grenen Museum, Danmark
  • Tale Art Museum, Lillestrøm
  • Stortinget
  • Dronning Sonjas private kunstsamling.

Litteratur

  • Jon Dobloug (1978): «Kåre Tveter». I: Kunst, nr 4.
  • Arvid Møller (1980): «Vinterskog. Kåre Tveter». Stenersen.
  • Emil Boyson (1981): «Før sporene slettes». Dagbok illustrert av Kåre Tveter. Dreyer.
  • Arvid Møller (1986): «Svalbard. Bilder. Kåre Tveter». Labyrinth Press.
  • Arvid Møller (1988): «August. Bilder: Kåre Tveter». Labyrinth Press.
  • Arvid Møller (1993): «Vinterlys – Lillehammer. akvareller: Kåre Tveter». Labyrinth Press.
  • Lars Roar Langslet (1993): «Kåre Tveter». I: Nytt norsk tidsskrift, nr 3/4.
  • Jahn Otto Johansen (2005): «Kåre Tveter, vår store lysmaler» I: Kunst for alle, nr 2.
  • Tor Cederkvist (2007): «Landet som ikke er. Kåre Tveter – mannen og bildene». Galleri Lyshuset Forlag.
  • Jahn Otto Johansen, Vandringer med Kåre Tveter. J.M. Stenersens Forlag.

Dokumentarfilm

Eilert Munch Lund (2000): «Erindringer»

Separatutstillinger

1959: Unge Kunstneres Samfunn
1962: Namsos Kunstforening
1965: Galleri KB, Lillehammer bys Malerisamling
1966: Galleri KB (akvareller)
1967: Bergen Kunstforening, Ålesund Kunstforening, Skien Kunstforening
1968: Kunstneres Hus
1969: Galleri Haaken
1970: Bryne Kunstforening, Kunstnerforbundet (akvareller)
1974: Galleri Helga, Kongsvinger
1975: Galleri Moderne Kunst, Galleri Buttekvern, Brumunddal
1976: Bryggens Museum, Bergen (under festspillene). Ålesund Kunstforening
1977: Aud Øygarden, Seljord, Galleri Helga, Kongsvinger
1978: Galleri Moderne Kunst (akvarell), Stavanger Kunstforening (akvarell), Galleri Guttekvern, Brumunddal
1979: Galleri Ingeleiv, Bergen, Riis Galleri, Trondheim
1980: Galleri J.M.S., Galleri Riis, Oslo
1982: Galleri Aud Øygarden, Seljord
1983: Galleri Haaken, Oslo
1984: Galleri Haaken, Oslo, Skien Kunstforening, Galleri Buttekvern, Brumunddal
1985: Gjesteutstiller Finnskogutstillingen, Rakkestad Kunstforening, Galleri Aud Øygarden, Longyearbyen
1986: Galleri Haakon, Oslo, Lillestrøm Kunstsenter, Galleri Saga, London, Hafnaborg Museum, Island
1988: Galleri Saga, London, England
1988: The JMF Visitor Centre, Washington, USA
1988: The American Scandinavian Society of New York, USA
1989: Grenen Museum, Danmark
1992: Hafnaborg, Island
1993: Nordens Hus, Færøyene
1997: Lillestrøm Kunstsenter
1999: Nasjonalgalleriet, Oslo

Da Tveter stilte ut i New York og Washington 1988, møtte jeg mange amerikanere som reagerte på lignende måte. De kjente ikke landskapene på Svalbard eller fastlands-norge. De hadde aldri hørt om Kåre Tveter og kjente ingen nålevende norske kunstnere. Det var Kåre Tveters lys som opptok dem så sterkt at de ikke kunne motstå varmen som kom inn fra kulden. Jahn Otto Johansen, sitat fra boken; Vandringer med Kåre Tveter, J.M.Stenersens Forlag AS.

Utvalgte kollektivutstillinger

1960: Vandreutstilling i Polen
1963: Nordisk utstilling i Helsinki, Finland
1970: Visuelt hos Blomquist, Vandreutstilling i USA
1967 og 1975: Østersjøbiennalen i Tyskland
1977: Internasjonal utstilling i Beograd
1978: Landskapskunst Kunstlandskap, Høvikodden
1979: Galleri Dobloug, Oslo
1981: Norsk Landskap, Hässelby Slott, Stockholm
1984: Norsk representasjonsutstilling ved Kongens statsbesøk i Japan
1985: Norsk representasjonsutstilling ved Kronprinsparets statsbesøk i Kina
1985: Sesjon – Kunstnernes Hus, Oslo
samt i De Forente Arabiske Emirater, Ungarn, Sveits og Spania

Utmerkelser

Utnevnt til ridder av 1. klasse av St.Olavsorden i 1999 og har mottatt kommunens kulturpris i både Nittedal (1995) og Sør-Odal (2005.)

Efterklang i sindet av... Det er opplevelsen som en indre dimensjon i sindet jeg gjerne ville gi uttrykk for.

Abonner på nyhetsbrev

Er du interessert i kunst- og kunstutstillinger, vil nyhetsbrevene holde deg oppdatert om spennende utstillinger, gi deg nyttig kunstinformasjon, samt linke til bildeomtaler kunstere har skrevet om egne verker.

© 2019 – Galleri Polaris. All rights reserved | webutvikling: Din Digitale Butler